En realitetsorientering av norsk energipolitikk:

Nødvendige grep for å unngå systemkrise og sikre velstandsutvikling

• Brems elektrifiseringen: Hastigheten i elektrifisering bør ses på. Hastverk for å nå CO₂-målene i 2035 fører til forhastede beslutninger.
• Tungtransport og maskiner: Elektrifisering av tyngre kjøretøy og maskiner må bremses før den tekniske modenheten er der
• Krav til offentlig transport: Overdrevne krav til elektrifisering betyr dårligere offentlig tilbud.
• Satsing på Jernbanen: Dette er samfunnsøkonomisk lønnsomt og reduserer utslipp når transport flyttes fra vei og luftfart.
• Ustabil kraft: Den massive satsingen på å skaffe mer energi ved ustabil og uregulerbar vind- og solkraft bør gjennomgås og bremses.
• Vannkraft: Det må satses på oppgradering og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, men store nye naturødeleggelser bør unngås.
• Kjernekraft: Arbeid med kjernekraft må starte nå (utredning, forskning og mål om produksjonssetting av SMR-anlegg om 15 år).
• Andre energikilder: Ikke glem jordvarme, bioenergi, bølgekraft og solenergi (på bygninger).
• Byggenæringen: TEK17, bygnings-krav og EU-direktiv må ses på og kravene senkes for å avhjelpe krisen i byggebransjen og boligmarkedet.
• Enøk: Det må satses på energieffektivisering og varmegjenvinning som erstatning for ny, konfliktfylt kraftproduksjon.
• Samfunnsøkonomi: Slutt å bruke LCOE-tall som eneste mål for kostnader; de faktiske systemkostnadene må med (nettleie, reservekraft, natur- og bolig-verdi, opprydding).
• Natur og ressurser: Større vekt på negative konsekvenser av naturinngrep og ressursuttak i hele livsløpet (spesielt for vind og sol).
• Havvind: Store havvind-satsinger må ses på på nytt; flytende havvind i Nordsjøen er økonomisk ulønnsomt.
• Elektrifisering av sokkelen: Dette må opphøre. Det er bedre å prioritere fastlandsindustri hvis vi får for lite kraft.
• Elektrifisering av Melkøya: Elektrifisering av Melkøya må stoppes ASAP. Det er ikke nok balansekraft og ødelegger reinbeite og sårbar natur. SMR er en mulighet.
• Datasentre: Konsesjonsordning for etablering av datasentre må etableres. Det er ikke nok stabil kraft til alle som vil.
• Avgifts-stopp: Planlagte økninger i avgifter på bensin og diesel må stoppes av samfunnsøkonomiske og sosiale hensyn.
• Eksport og kabler: Tiltak for å hindre for mye strømeksport via utenlandskabler.
• Reforhandle regelverk: Justere avtaler med EU og UK for å sikre en samfunnsmessig rasjonell kraftforsyning. Vi må følge energilovens formålsparagraf.
• Prismekanismer: Prismekanismene må endres for å stoppe massiv pengeoverføring fra folk og bedrifter til kraftselskap.

• Samfunnssikkerhet (ref. Ukraina):

  • Redusere sårbarhet ved ensidig avhengighet av elektrisk kraftforsyning.
  • Satse på en større bredde i energikilder for å sikre systemstabilitet (ref Jonas Nøland)
  • Sikre nasjonal styring av fyllingsgraden i vannmagasinene for å prioritere forsyningssikkerhet og flomsikring fremfor overdreven eksport
  • Vurdere konsekvenser av utenlandskabler, vind- og solkraft opp mot systemstabilitet (det ble nesten strømrasjonering i 2022)
  • Styrke sivil og militær beredskap knyttet til naturkatastrofer, infrastruktur og bygningsmasse.
  • Atomberedskap. Sikre nasjonal kompetanse og trygg avfallshåndtering ved også å satse på forskningsreaktorer (SMR)

• Globalt fokus: Klimatiltak må vris dit de gir størst effekt. Prioriter investeringer og bistand til fremvoksende økonomier.

Referanser til kriser forårsaket av liknende energipolitikk som i Norge

Til slutt

Regjeringens mål om 70% CO₂-reduksjon innen 2035 kan ikke nås uansett, og i alle fall ikke uten å kjøpe CO₂-kvoter.

Mine synspunkter er bygget på tverrfaglige og tekniske vurderinger av fagfolk som Jonas Nøland (referert til boka "Energikrisen"), Jan Emblemsvåg og Jan Blomgren. Jeg registrerer at mine bekymringer sammenfaller med analyser fra stadig flere uavhengige fagmiljøer innen både økonomi og ingeniørvitenskap.

Med hilsen fra Hans Reier Sigmond, Sivilingeniør maskin og IKT-spesialist